Om begrepslæring og læringsteorier

Å lære seg et begrep vil i følge Imsen (Imsen 2005: 304) ”si å la et ord i sentrum for en ”gruppe ting eller hendelser som har noe felles.” Begrepslæringsprosessen vil bestå av fire delprosesser der blant annet diskrimineringsprosessen, det å kunne skille mellom begreper, og generalisering av begreper vil stå sentralt. Begrepserfaringen hos elevene må få ”vokse fram fra elevenes egne erfaringer med ting, som så bearbeides gjennom elevenes eget språk og utvikles videre til det abstrakte, matematiske språket.” (Imsen 2006:308). Loven om førnødvendig læring sier at dersom et prinsipp skal læres og forstås, må enkeltbegrepene som inngår i prinsippet være lært på forhånd. Det er derfor svært viktig at elever behersker grunnleggende begreper innen mattematikkfaget for at de skal kunne utvikle en bred matematisk forståelse.

Fra et konstruktivistisk perspektiv sees læring på som en ” aktiv prosess hvor individet konstruerer sin egen kunnskap ut fra egne erfaringer.” (Imsen 2006: 228). Fra et sosiokulturelt ståsted forstås læring som ”en sosial prosess, fordi det ikke skjer noen læring uten at individet står i et samspill med de sosiale omgivelsene, enten dette er i skolestua eller i venneflokken.” Ved å lage undervisningsopplegget ”Mattemoro” mener vi å ha lagt til rette for begrepslæring der elevene, gjennom egen erfaring med konkreter og samhandling med medelever og studenter, tilegner seg en dypere forståelse av de matematiske begrepene. Det teoretiske grunnlaget for ”Mattemmoro” er altså tuftet på et sosialkonstruktivistisk læringssyn.

Litteraturliste:
Imsen, Gunn. Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. 2005. Universitetsforlaget. Oslo