IKT i K06

IKT er ikke et skolefag og det er derfor ikke utarbeidet en egen læreplan for faget, men den sentrale plassen IKT har i dagens skolesystem kommer til uttrykk ved at bruk av digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene i samtlige skolefag.
 
Videre kan vi mer spesifikt finne bruk av digitale verktøy for eksempel under kompetansemål etter 7. årstrinn i matematikk underkategori geometri: ” Bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt. Videre under statistikk: ”representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, og tolke og vurdere kor nyttige dei er”.

Begrepsdannelse i forhold til minoritetsspråklige elever

I forhold til minoritetsspråklige elever har skolen og den opplæringen som blir gitt stor betydning for utviklingen av muntlig og skriftlig norsk. I en ressursorientert flerkulturell skole der elevenes morsmål og kulturelle bakgrunn verdsettes og gis status finner man de elevene som klarer seg best faglig og sosialt (Hauge 2007: 68). Det er viktig at lese- og skriveopplæring for elever som ikke mestrer norsk foregår på morsmål, for å tilpasse opplæringen til denne gruppen av elever (Hauge 2007: 68). Dette har vesenlig betydning i vårt tilfelle også med hensyn til begrepsdannelse og utvikling av fagspråk. Naturlig nok kommer begrepet forståelse inn under her. ”Forståelsen blir utdypet og elevene ser stadig større sammenhenger; det representerer en progressiv ekspansjon av begrepshorisonter”. Dvs. at språklig stimulering vil føre til at elevene utvikler en bredere og dypere forståelse av det aktuelle temaet vi holder på med. 

Matematikk er et fag med et mangfold av begreper, og det er viktig at elevene har korrekt forståelse av disse, da uklarhet i disse vil føre til misoppfatninger som ofte følger de mange år fremover i skolen. Videre er det viktig at læreren tilrettelegger for ulike situasjoner som bidrar til at eleven utvikler ordforrådet de har. Et godt ordforråd er viktig for å uttrykke seg muntlig og skriftlig i tillegg til å forstå lærerens utgreiinger om nye temaer og nytt fagstoff (Hauge 2007: 222). Ikke minst er dette viktig for de minoritetsspråklige elevene på sosialt plan der de skal få med seg det som skjer i basisgruppen sin.

Litteraturliste: 
Hauge An- Margritt. Den felleskulturelle skolen 2007. Universitetsforlaget. Oslo
Kunnskapsløftet 2006. Utdanningsdirektoratet.